blogg.no » étoilerose - Den rosa stjerne

jauda, så... God natt!

Gjett hvem som tok seg en nesten fire måneders bloggpause da? 

Jupp, nemlig meg!  Det er sikket ikke mange i dette norske land som har fått med seg dette, bortsett fra mine få, men faste lesere.  Beklager for at dere måtte se mitt fantastiske, underlige rop om en stoppknapp i livet.  Hvilken sekstenåring skriver sånne ting på bursdagen sin?  
     Tydeligvis jeg, så jeg vet ikke helt hvorfor jeg spurte...  Men, men, sånn går det når man er på underskudd på søvn og blogger midt på natta.

Så nå sier Camilla sikker: ?Endelig, nå slipper jeg å lese bursdagsinnlegget en gang til!  WOOHOO!?  Og det er da for så vidt sant det da, men nå sitter du fast med et annet innlegg du må lese vær gang du sjekker bloggen min ;D

For selv om jeg kanskje antydet til at jeg skulle starte og blogge igjen, så blir det nokk ikke slik.  Jeg orker rett og slett ikke, og dette er et innlegg som jeg bare skriver siden jeg plutselig fikk lyst. (Mest sannsynlig pågrunn av mangel på søvn, og derfor manglende dømmekraft)  Så beklager Camilla, jeg håper du ikke blir for irritert.

Og sånn helt på slutten, så legger jeg til noe unyttig informasjon, som jeg føler for å gi dere:

Jeg var opp i Naturfag på muntlig eksamen, og jeg fikk 6!!

Jeg kom i Matematikk i skriftlig, men vet enda ikke resultatet.

Jeg fikk jernteppe på konserten da jeg spilte bass, og sto der og så garantert ut som en tufs ;D

Og jeg er trøtt etter to uker med dårlig nattesøvn, så jeg sier god natt!

Jaja, da var de årene borte.

Jeg så på en video på youtube for noen strakser siden, og dere vet den knappen du kan dra fram og tilbake, for å spole?
Jeg så mer på den enn på selve filmen.  Den fasinerte meg noe helt ekstremt.
Det er akkurat sånn jeg føler at livet mitt er til tider.  Jeg får et lite forsprang, før tiden kommer og slår meg bevistløs. 
Om og om igjen.  Det er i sånne stunder at man tenkter inni seg: "Kan ikke den forbanna filmen bli ferdig snart!?"

Jeg ble 16 år idag, sånn btw

Athene Snowflake update!

Jeg klarer ikke la være, for jeg er så kjempe glad for å endelig få ha et skilt å vise fram ;D



Jeg vet, skyggene er rare, men det er ganske mørkt der jeg står og lakker.

så må jeg bare legge ut bilde av mitt kjempekule malingsglass, og jeg beklager for at bildet er liggende.



Og tenk, jeg har pyntet det helt selv!  Bare å bestille her altså!

Photoshop

Jeg leker meg litt med Photoshop brushes.
Litt random, og egentlig litt morsomt...



Ehm.. ja... litt farge kræsj, men men.


It's hard to be the one, who's always sticks out in the crowd.



Denne ble jeg misfornøyd med, så slæsja jeg brushesen over hele bildet, og voila!  her har du noe jeg ikke er helt sikker på hva er :p

 
Gitar!!

Jeg  må si at jeg ikke kan ta æren for å ha laget noen av brushesene, men jeg husker ikke navnet på alle som har laget dem.

Athene Snowflake

Endelig har den tiden kommet der jeg faktisk kan legge ut et bilde av et skilt jeg holder på å lage!
Tidligere har det bare vært skilt med adresser på, så de kunne jeg ikke ha lagt ut bilder av.
Men nå er det et med et heste navn på, og da tror jeg at det går ganske bra ;p


Så nå håper jeg at du blir fornøyd Christina, det er forhåpentligvis ferdig om to uker, og da er det bare å henge det opp i stallen :)

Du vet den følelsen

Av at noe gnager inni deg.  Et lite monster som man ikke kan kontrolere.  Som får deg til å ville hyle, skrike, rope og bare skjelle ut folk...  Eller rett og slett bare spy.  Man får klump i halsen og tårer i øynene. 
Det klør i fingrene, og man har bare lyst til å rive seg i håret.

Men man kan ikke gjøre noe av dette.  Det forventes at man ikke gjør noe av dette. 
Folk kommer til å se rart på deg og snu ryggen til, hvis du gjør noe av dette.
For de kan ikke se det stygge monsteret som sakte vokser inni deg.  Som spiser deg levende, innenfra og ut.
At det vokser, og at man ikke har kontrol.  At trangen til å gråte blir større og større.

At det vokser enda litt til...

dette monsteret som kalles sjalusi...



Man må kjempe for å komme seg igjenom regnværs dager...

Den blir gradvis fylt opp, den tomheten som sluker rommet mitt

Jeg må bare vise dere hylla jeg, mamma og pappa lagde sammen.
Selv om jeg kom mest med kreative ideèr, så var jeg med å lagde den.



(True Blood boka må jo bare være med!)

Ideen  for hylla kom fra Eli, bare at hennes hadde bare en trapp.
Sånn som det her :



Gjett hvem som elsker paint da!

Men etter at vi hadde hengt den opp, kom jeg og pappa med en idee for å lage skap, hylle sak.
Jeg likte ideen om bar skap, så se her:


(Ja, jeg prøvde meg på 3d tegning, og det funka litt dårlig)

De høye hyllene, de helt ytterst, kunne vært til vin flasker, og de små kunne vært til glass å drikke av.
Oppi selve trappen kunne du hadd pyntegjenstander, nips eller noe i den duren.
Så klar skulle det vært dører på de skapene under, sånn at man ikke så hva som var inni.

Kanskje jeg skal bli møbel designer?  Ehm, kanskje ikke, men det hadde vært litt kult da...

Hva synes du om selvlagde møbler?  Tror du at jeg hadde passet som møbel designer?

Jeg er bombe sikker på at det er en nisse her!

Jeg kan virkelig ikke forstå det!  Det er helt uforståelig! 
Jeg er sikker på at jeg ikke roter så mye som det ser ut til på rommet mitt...   Det var helt ryddig igår, og jeg har vært innom her i kanskje ti minutter tilsammen, når du ikke tar med søvnen.
Baddabing Baddabom, og det ser ikke ut som jeg har ryddet siden oktober!  Det bor nok en nisse her, som gjør streker, og koser seg med å tømme både skolesekken min og klesskapet mitt på gulvet!  Helst mens jeg sover, for det ligger altid uforandret når jeg kommer hjem fra skolen...

Fordømte husnisse, jeg skylder på deg!

Bare så dere vet det, jeg prater om gammeldagse nisser, som bodde på gårder før, ikke disse moderne nissene i Harry Potter som hjelper deg med en gang du knipset med fingrene.
Tenk deg å ha en SÅNN!  hadde vært kjekt det.

I sure do...





Sånn så veggene mine ut før helga.  Nå er de tomme.  Nesten helt hvite.
Det er litt trist, egentlig.  Jeg savner veggene mine litt allerede...  Jeg liker ikke tomheten.  Den tar opp hele rommet, og sluker meg helt.  Tomheten er litt trist...  Hva er det jeg sier?!  Litt trist?  Det er rå trist!  Sørgelig! Forferdelig!  Men når man har en slik tomhet...  Så får man vel bare fylle den med noe.  Kanksje noen venner?  En kork tavle og litt kreativitet.  Vi får se...  men akkurat nå er tomheten overveldene.


Meget usaklig med dårlig konsentrasjon

Hei igjen!
Eli Beate har akkurat dratt hjem, etter at hun har vært her siden igår.
Igår så bakte vi gulrot muffins med ostekrem, og så på Twilight. Digger den filmen, selv om det er utrolig mange logiske feil og masse som er gjort om ifra boken.  Men man må vel forandre litt når man lager film av ei bok.

Idag har vi ikke gjort så mye annet enn å være i hobby kroken, hvor vi lagde noen figurer. dere får se dem snart, skal bare få redigert et bilde.  Men siden jeg ikke forstår meg på noen av programmene jeg kan redigere i , så får det bli en gang jeg har tolmodighet til det.  Jeg klarer ikke å konsentrere meg om noe særlig akkurat nå, og i kveld tror jeg at jeg går tidlig til sengs.  Men hver gang jeg sier det, så er jeg lengere våken enn til vanlig, så vi får se hva som skjer.


P.S  Jeg må bare nevne at dette var et ganske klumsete innlegg, hvor jeg egentlig ikke fikk sagt noe særlig saklig.
Jeg får prøve å komme med et litt mer saklig innlegg snart.
Les mer i arkivet » Juni 2010 » Mars 2010 » Februar 2010
hits